Pia i Wisconsin

inatt var en lang og vanskelig natt, men heldigvis er alt over og mye bedre nå.

Jeg smiler igjen.

Jeg smiler fordi jeg er takknemlig. Jeg er takknemlig for at mamma og pappa lot yndlingsjenta si (slapp av, de har bare en jente) dra alene til USA 16 år gammel. Jeg er takknemlig for at de alltid støtter meg og er verdens beste foreldre. Jeg er takknemlig for at broern min på tross alt fortsatt lever. Jeg er takknemlig for at han er så utrolig sterk at jeg ikke trenger å bekymre meg for han mens jeg er her. jeg veit at han kan takle den vansklige situasjonen han er i, og at han har fantastiske venner som støtter han om det noen gang blir for tøft. Jeg er takknemlig for hele den fantastiske familien min i Norge. Mimmi og bestefar som har vært som et ekstra par foreldre for meg i alle år. Bestemor og Bestefar i moss som er utrolig flinke til å samle familien og holde oss sammen, noe som er kjempe viktig! Jeg er takknemlig for at jeg har TO herlige jentegjenger, en hjemme i Norge og en her i USA. Jeg er takknemlig for at jeg har noen få, veldig nære venner jeg kan fortelle alt til uten at de dømmer meg. Jeg er takknemlig for at Richards familien lar meg bo hos dem i 10 måneder. Jeg er takknemlig for at jeg aldri trenger å gå sulten eller kald. Jeg er takknemlig for at jeg har perfekt helse. Jeg er takknemlig for komplementer. Jeg er takknemlig for at Molly innviterte meg til å dra til Chicago med henne idag. Jeg er takknemlig for at jeg sitter i Wisconsin, ser på macys thanksgivingsparade og blir sulten av den utrolig gode lukten som fyller huset, sureal. Jeg er takknemlig for at jeg har så utrolig mye å være takknemlig for. Happy Thanksgiving!