Pia i Wisconsin

Hva er galt med det amerikanske skolesystemet? Jeg har ikke hatt lekser på flere uker, imorgen har jeg 3 prøver og en stil innlevering. Jeg har så mye lekser at jeg har lyst til rulle meg inn i et teppe og putte meg selv under en komode. Uansett, har tatt meg en liten data/matpause nå. Snakker om mat foresten, mat vanene mine har blitt VELDIG amrikanske. Eksempler: jeg spiser popkorn nå, først poppet jeg det vanlig opp spiste et par, men det smakte liksom ikke nok så jeg smeltet litt smør og helte over. Jeg pakker med en liten pose potetgull i lunsjen min hver dag. Jeg har fått en obsession på amerikansk ost og spiser cheeseburger eller grilledcheese så fort jeg får sjangsen. Jeg elsker peanutbutter og jelly sandwich (jeg veit, ÆSJ), det er utenklig for meg å kjøre lenger en 1 time uten å pakke med snacks (helst cookies). Merkelig nok tror jeg ikke jeg har gått opp noe i vekt.
Uansett, imorgen drar jeg til Mall of America, og jeg gleder meg helt utrolig masse! Det er det største kjøpesenteret i hele USA og det har blant annet berg og dalbaner, en vannpark, en kino og et hotell! Jeg gleder meg utrolig masse, og litt ekstra fordi jeg får vært med herlige Kamilla fra Dodgeville igjen.

For et par dager siden var det en person som spurte meg om hvordan det er å bo med en vertsfamilie, og her kommer et svar til deg. Først og fremst, det kommer helt an på familien. Jeg veit om flere utvekslingstudenter som har kommet til helt herlige familier, og som til og med kaller vertsforeldrene sine mom og dad. Andre har ikke vært like heldige. Men uansett, noe du må forberede deg på er at ting kommer til å være annerledes og at det er du som må tilpasse deg. Det kan godt hende at du må være inne klokken 11 i helgene, at du har leggetid igjen og at de forventer at du hjelper til mye hjemme. I de fleste tilfeller må du finne deg i dette og akseptere det, husk at de faktisk har valgt å la deg bo hos dem i et helt år så du skal få leve drømmen din, de fortjener at du tilpasser deg. Men det er også et par ting du ikke bør finne deg i, for det skal tross alt være som et hjem for deg. Om de behandler deg urettferdig, trakkaserer deg eller på noen måte får deg til å føle deg trist, ikke nøl med å ta kontakt med områderepresetanten din (bare husk at det er en forskjell på oppgitt og trist). Det er tross alt snakk om et helt år, og du kommer mest sansynlig til å få hjemlengsel eller på en eller annen måte få det tøft iløpet av året, og det siste du trenger da er en familie som påvirker humøret ditt negativt på topp av dette! Men igjen, det viktigste av alt er å tilpasse deg og akseptere at ting er annerledes en hjemme. Og om du vurderer og ta et utvekslingsår, jeg vil iallefall anbefale det på det høyeste! Det er virkelig en opplevelse for livet som du kan se tilbake på å være stolt av deg selv! Jeg er iallefall veldig stolt av meg selv!