Pia i Wisconsin

Artig historie fra igår; jeg er på Wendys med Jordan og April, spiser cheesburgeren min, krøller papiret, legger det på brette, tar brettet med til søppeltingen og kastert søppel. 10 minutter senere står jeg i kassa på Wallmart og skal betale sminkefjerneren min, men hvor er kortet? Jo, det lå under cheesburger papiret. Herlig, har $7,25 i cash. Før 1. Oktober skal jeg betale $50 for yearbook, $120 for graduation hat og kjole og $85 for Chicago turen. Friket ut litt kan du si, men ser ut til at ting ordner seg med overføringer og tull.
Men egentlig grunn til dette innlegget var at jeg skulle skrive litt om hvordan er fest er her. Vell, de fleste bruker pjysj eller joggebukse, hettegenser, ingen sminke og ser generelt ganske klare for å legge seg ut. Man drikker smoothies, spiser is og brownies, noen ser film, noen spiller WII, biljard o.l. Så ganske mye som en jentekveld for oss, bar at her er vi ca 30 av begge kjønn. Men for all del, det er koslig! Ganske gøy å se hvordan de reagerte da jeg fortalte dem hva vi kaller fest, haha :)
Jeg har det foresten kjempebra for tiden, skolen er ikke så vanskelig lenger, får nye venner vær dag og noen begynner å bli ganske så close (kommer kanskje til Norge til sommeren!!).
Men, jeg kjenner at jo lenger jeg er bort, jo mer skjønner jeg hva som er hjemme for meg. Har vll alltid vært den av jentene som har vært fast bestemt på å komme meg ut av Fredrikstad, helst Norge, men nå veit jeg ikke lenger. Sure, et par år kan være gøy. Men det er Engelsviken som er hjemmet mittt. Det er vennene og familien hjemme som i Pia Marie Arnesens øyne er de herligste menneskene som fins. Og jeg savner dere alle sammen, vær dag. Og enda mer, jeg skulle ønske dere var her å kunne oppleve det med meg. hjerte