Pia i Wisconsin

Nå ligger jeg i sengen min, med hjertet i halsen hvergang noen kommer ned trappen, jeg veit nemmelig at når mamma kommer for å vekke meg er det 30 minutter til frokost og jeg er ei klar til å stå opp ennå. Men på en anen side er jeg så sulten som en ulv, så det hadde ei gjort noe med egg og bacon nå nei..

Imorgen begynner rettsaken, og jeg gruer meg som en Pia bare kan, er ikke helt sikker på om jeg skal dra en gang ennå. Har en følelse av at det bare gjør ting værre, det blir som rive opp et sår som akuratt har begynt å gro, men på en anen side har jeg så lyst til å være der for å støtte broern min, familie er tross alt det viktigste man har syns jeg! Det er foresten utrolig hvor stor denne saken begynner å bli, igår var fb her og etterpå kommer VG, det er også grunnen til at jeg skriver om det så konkret som jeg gjør nå på bloggen, folk får vite det meste uansett nå. Om det er noen som leser bloggen min som også er knyttet til saken og lurer på om de skal dra eller ei, jeg veit i allefall at T vil ha så få som mulig der, men det er åpen rett og ditt valg.